Oppsummering

38 timer tok reisen ned, 42 timer å komme seg hjem igjen. Gikk overraskende greit. Evig lang reise, men uten tvil verd det.

11 netter på Nord-Øya, 22 netter på Sør-Øya. Fornøyd med den fordelinga.

Kjørte tilsammen 330 mil, og alle på venstre side av veien.

Flott natur. Trivelige mennesker. Greie avstander. Fine bosteder. Gøye dyr. Rent og trygt, barnevennlig. Koselige steder. Masse søte, gode saker og spise. Minimalt med regn.

Lotte har vært i strålende humør og helt super å ha med på tur. Frank var ikke så verst han heller.

5 fantastiske uker! Kunne ikke hatt det bedre! New Zealand kan absolutt anbefales!

Siste stopp

Christchurch var en ganske koselig by. 350 000 innbyggere, og NZ`s 3 største by. Bodde her de to siste nettene, litt vel intimt hjemme hos ei dame. Trivelig å labbe langs elva inn til sentrum, gøy å mate endene syns Lotte. Flott kirke på et kjekt torg. Kul trikk og nydelig indisk mat. Kjøpte fargerik presang til lillebror som fyller 30 år. Jostein, du er herved utfordret til å legge ut bilde av deg iført presangen på bloggen din.

O du nydelige pingvin

Vi hadde den store glede å hilse på flere små pingvinunger en sen kveld på Otago. Her ventet vi til foreldrene kom inn fra havet med mat til sine barn. Hadde lyst til å se de nydelige blå pingvinene igjen, så vi dro ut til Antarktis-senteret. Virket som Lotte au syns det var gøy, ikke minst på lekerommet.

En mektig opplevelse

Hvor er mer naturlig å havne når du er på et kunstsenter, enn i Fudge-kjelleren?! Der fikk vi en innføring i fudgens liv og leven, men ikke minst alle de smaksprøvene vi ville ha av 10-12 ulike fudge-typer. Inkludert nylaget og varm hasselnøttfudge. Trikset var å spise spise litt kokosfudge innimellom de andre typene, for å hindre småkvalme. Fudge ble denne dagens middag nam, nam!

I tåkeheimen

Regnet gadd ikke gi seg, da vi var ved Mount Cook. Så da var det bare å kle seg i regntøy og goretex-sko. Finnes ikke dårlig vær eller no... Det ble en flott labbetur, selv om Fjellet var godt skjult bak skyene.... Kjekt au å forbrenne litt sjokolade, før nye inntak.

Farmstay

Hva er mer naturlig når du er genuint redd for dyr, enn å betale for å bo på en farm? Hva gjør en ikke for ho lilles skyld? Eller syns ho kanskje det er like gøy å se på endene og måkene, som er overalt? Og egentlig er jo skrekken at ho skal bli glad i dyr. For ho vil jo aldri få noen stakkars. Kanskje til nød en gullfisk, som ikke kan bite. Men hvor gøy er det på en skala....

Finnes jo mye gøy i tre og plastikk heldigvis. Til nå har jo Lille Bolle null til overs for myke leker, det er de harde som teller, og jo mer bråk jo gøyere.

Tilbake til utgangspunktet; vi bodde hos et kjempekoselig ektepar utenfor lille Fairlie. Vi fikk matet hjort, t.o.m en på 3 bein. Sauer fikk vi hilst på, selv om Lotte skjøv vekk den som spiste på Stonzen hennes. Og så fikk vi klappe en dag gamle kyllinger, utrolig skjønne! Vet ikke om det var morsomst for mor eller datter.... Helt topp!